“Da jeg var 10 år ble livet mitt snudd på hodet. Det var da jeg fikk diagnosen diabetes type 1. Men jeg bestemte meg raskt for at denne sykdommen ikke skulle få stoppe meg. I dag konkurrerer jeg på toppnivå i CrossFit/Functional Fitness”

Mitt navn er Sondre Golid og den dagen alt skjedde var jeg på overnatting hos mine besteforeldre i Rjukan. Vi inviterte over onkel og tante på middag, og onkel hadde hatt diabetes type 1 i ett år på dette tidspunktet. Jeg hadde veldig lyst til å teste hans Accu-Chek for å se blodsukkeret mitt, men det var da hele livet mitt ble snudd på hodet. Blodsukkeret mitt var nemlig på 30 mmol/l.

Vi trodde det var på grunn av sukker på hendene, så jeg vasket hendene i håp om at blodsukkeret skulle vise en normal verdi. Men nei, blodsukkeret viste fortsatt opp mot 30 mmol/l.

En liten stund senere dro vi ned på legesenteret, der jeg ble sjekket med et stikk i fingeren. Legen så at blodsukkeret var farlig høyt og sendte meg videre til Sykehuset Telemark i Skien. Der tok de blodprøver og sjekket blodsukkeret mitt. Jeg og mamma overnattet der til dagen etter, da vi fikk beskjeden om at jeg har diabetes type 1 og kommer til å ha det resten av livet.

Dette er en tung beskjed å få, men samtidig følte jeg at det var veldig mye å lære seg, og at sykdommen ikke skulle hindre meg i å gjøre tingene jeg elsket. Vi ble på sykehuset i nesten 2 uker med oppfølging. Jeg lærte raskt og var innstilt på at jeg skulle leve et godt liv med diabetes.

Jeg var så heldig at jeg fikk kontinuerlig blodsukkermåler ganske raskt, og insulinpumpe et par år senere. Men dette utstyret kom ikke gratis, vi måtte kjempe skikkelig for å få tak i det. I dag er jeg glad for å bruke Dexcom G7 og Omnipod 5.

Jeg spilte fotball på denne tiden og var veldig glad i å være i aktivitet. Jeg var redd for å ha dårlig blodsukker og lite kontroll, men samtidig gikk jeg inn med et godt mindset. «Denne sykdommen skal ikke stoppe meg!» tenkte jeg.

Da jeg var rundt 14-15 år, i coronatiden, begynte jeg å ta treningen veldig seriøst. Jeg begynte å løfte vekter og bruke min egen kroppsvekt til styrketrening. Interessen for bodybuilding og løfting økte betraktelig. Målet var å se bra ut og samtidig løfte så mye som mulig. Denne typen trening påvirket blodsukkeret annerledes enn kondisjonstrening. Blodsukkeret var mer stabilt og gikk til og med opp på grunn av adrenalinet som følger med.

Jeg opplevde raskt stor fremgang og at kroppen min responderte bra på denne typen trening. «Dette vil jeg drive med» tenkte jeg. For første gang på en stund fikk jeg et skikkelig driv til hvorfor jeg skulle holde på med trening.

Et par år senere flyttet jeg hjemmefra for å gå på skole, og begynte med CrossFit/Functional Fitness. Denne typen trening er så variert at jeg måtte begynne å tenke annerledes rundt blodsukkeret. CrossFit er både styrke, utholdenhet og gymnastikk. Målet er å bli veldig god på alle områder, og unngå svakheter.

Jeg ble så glad i denne idretten at jeg begynte å konkurrere. Min første konkurranse var norgesmesterskapet i Functional Fitness, der jeg kapret sølvmedaljen. Ett år senere ble det sølv igjen. Jeg ble ikke så fornøyd med den sølvmedaljen, så jeg begynte å jobbe enda hardere med meg selv.

Senere ble jeg norgesmester i U20-klassen. Da kapret jeg endelig gullet. Dette var en enorm mestringsfølelse, men også en bekreftelse på at det jeg gjør funker.

Jeg avsluttet dette året (2025) med VM i Litauen. Her jobbet jeg meg opp til en femteplass totalt i U20-klassen. Dette er én av mine største bragder hittil i karrieren min.

Nå skal jeg begynne å blogge her på Making diabetes easier om trening, konkurranser, diabetes type 1 og livet. Følg gjerne med på Instagram  og her på bloggen, der jeg kommer til å oppdatere fremover.

DIA.NO.403-02-AUG2026