Jeg tror vi alle kan være enige om at teknologi og tall er fantastiske hjelpemidler og gjør hverdagen for oss med diabetes utrolig mye lettere. Men iblant sier kroppen noe helt annet. Jeg som har vært toppidrettsutøver, har lært meg å virkelig lytte til og tolke kroppens signaler. Å ha perfekte verdier er ikke alltid det samme som å faktisk ha det bra. Iblant kan for eksempel stress, søvn, mens og reiser påvirke hvordan jeg har det, men jeg kan ikke alltid se dette på blodsukkeret.
Under mange treningsøkter har jeg en følelse av hvordan jeg ligger an. Det stemmer også ofte overens med blodsukkeret. Men iblant har jeg hatt en helt «feil følelse», og når jeg da tar en pause for å sjekke blodsukkeret, har det ligget helt perfekt. Men det er slett ikke slik jeg føler meg. Hva skal man gjøre da? Det er da jeg har lært meg å stoppe opp og lytte, i stedet for bare å kikke på skjermen. Jeg prøver i dag å kombinere teknologien med magefølelsen. Tallene er en støtte, ikke en fasit.
DIA.NO.379-01-FEB2026
