“Da jeg for tre år siden løp mitt første løp, elsket jeg det. Men bare noen måneder senere fikk jeg type 1-diabetes og da trodde jeg at løpingen min var over. Jeg var redd for lavt blodsukker og visste at det ville kreves mer planlegging enn tidligere. Men jeg ville ikke gi opp og satte meg et tydelig mål: å løpe Stockholm Marathon.”
Jeg heter Kalid Abdulwasai og jeg går under navnet «Diabeteslöparen» på Instagram. Der deler jeg hvordan hverdagen kan se ut for en med type 1-diabetes, gjennom familieliv, trening og alt imellom. Jeg er 34 år gammel og bor i Eskilstuna med min kone og våre to barn. Datteren vår er 4 år og sønnen vår er 8 måneder. Jeg har en mastergrad i folkehelsevitenskap og arbeider i bankverdenen.
Jeg fikk type 1-diabetes da jeg var 32 år, i november 2023. Jeg gikk ned mye i vekt, var stadig tørst og trengte å tisse 24/7. I dag bruker jeg Dexcom G7 som CGM i tillegg til insulinpenner.
Jeg hadde aldri hatt sykdommen tett på meg tidligere og det eneste jeg visste om type 1-diabetes var den teoretiske delen, takket være utdannelsen min. Idrett har alltid vært en del av livet mitt, først og fremst fotball. I løpet av videregående sluttet jeg helt å spille fotball og noen år senere begynte jeg i stedet å trene på treningssenter.
Sankthansaften 2023 tok jeg min første løpetur og siden da har jeg fått en stor interesse for løping. Jeg sprang mitt første løp i august 2023, Midnattsloppet i Stockholm på 10 kilometer. Da jeg var frisk var det også den lengste distansen jeg klarte å løpe, fordi alt over 10 kilometer føltes for langt.
Da jeg fikk type 1-diabetes i november samme år trodde jeg at løpingen min var over. Men i begynnelsen av 2024 tok jeg fatt på løpingen igjen og målet om å klare Stockholm Marathon var tydelig.
I begynnelsen var alt kaotisk. Jeg fikk ofte lavt blodsukker, følte meg stresset og visste ikke hvordan jeg skulle legge opp treningen. Etter flere møter med diabetesteamet fant jeg en strategi som fungerte for meg. Jeg begynte med spaserturer og økte distansen gradvis for å bli kjent med hvordan blodsukkeret mitt reagerte. Da jeg følte meg trygg, begynte jeg med lett løping, og økte deretter både distanse og tempo steg for steg. Når jeg løper har jeg alltid med meg midjeveske, mobiltelefon, energigeler og insulinpenn.
Nå, to og et halvt år etter at jeg ble syk, løper jeg lengre distanser enn jeg noen gang gjorde tidligere. Nå har jeg klart målet mitt og løpt Stockholm Marathon – som type 1-diabetiker, og i august skal jeg løpe Ultravasan som er på 92 kilometer.
Følg gjerne med på Instagram og her på bloggen der jeg kommer til å oppdatere fremover.
DIA.NO.405-01-AUG2026
