Et blodsukker innenfor målområdet er avgjørende for at kroppen skal kunne leges på en effektiv måte.
Idrettsskader er et ganske vanlig fenomen innenfor toppidrett, og jeg har selv både hatt og har erfaring med det. For meg, som har type 1-diabetes, innebærer imidlertid skader ytterligere utfordringer fordi de påvirker både blodsukkeret og insulinbehovet.
En skade kan sammenlignes med en forkjølelse – kroppen jobber hardt for å leges eller bli frisk, noe som ofte fører til høye blodsukkerverdier og et større behov for insulin. Ved akutte skader, som ofte innebærer smerte, oppfatter hjerne dette som stress. Dette trigger frisettingen av stresshormoner som adrenalin og kortisol, noe som i sin tur øker blodsukkeret. Dessuten kan betennelsescytokiner, som frigjøres ved skader eller betennelser, bidra til økt insulinresistens og dermed høyere blodsukkerverdier.
Hvis skaden i tillegg begrenser det fysiske aktivitetsnivået, kan dette skape ytterligere problemer. For den som er vant med en høy treningsbelastning og plutselig ikke kan røre seg like mye, kommer insulinbehovet til å øke betydelig. Det blir en stor omstilling for kroppen, og blodsukkeret kan bli vanskeligere å håndtere.
Utover dette er det ekstra viktig for oss med type 1-diabetes å ha et godt regulert blodsukker under tilhelingsprosessen. Et stabilt blodsukker innenfor målområdet er avgjørende for at kroppen skal kunne restitueres på en effektiv måte. Hvis man ikke tar hånd om diabetesen sin i denne perioden, kan tilhelingsprosessen ta betraktelig lengre tid, med fare for å komme inn i en ond sirkel. Idrettsskader er altså ikke bare en fysisk utfordring, men også en kompleks balansegang for oss med type1-diabetes.
DIA.NO.304-01-APR2025
