Hva er en kontinuerlig glukosemåler (CGM)?

Du har kanskje hørt snakk om kontinuerlig glukosemålere (CGM) og lurer på om de kan være til støtte for deg i håndtering av diabetesen din. 

I denne artikkelen forklarer vi hva det er, hvordan de fungerer og om de kan hjelpe deg med å balansere glukosenivåene dine.

Hva er en CGM?

CGM står for kontinuerlig glukoseovervåking eller kontinuerlig glukosemåling.

Hvis du har fått en diabetesdiagnose, er det å måle blodsukkeret ditt en av de første tingene du må lære deg. Egenmåling av blodsukkeret er helt grunnleggende i diabetesbehandlingen for å oppnå en god glukosekontroll. 

Ved hjelp av en tradisjonell blodsukkermåler og et stikk i fingeren kan du selv måle blodsukkeret ditt på et gitt tidspunkt når du vil og trenger det, og lære deg hva som får det til å stige eller synke.

Egenmåling av blodsukkeret via fingerstikk kan iblant oppleves som litt omstendelig. Enkelte har problemer med å utføre fingerstikktesten selv, mens andre kan synes at det er ubehagelig eller smertefullt å stikke seg i fingeren jevnlig. Fingerstikkmetoden måler blodsukkeret akkurat der og da, og siden blodsukkeret stadig endrer seg, vil det være tidsrom (for eksempel når du sover) hvor du ikke har oversikt over blodsukkeret ditt.

Kontinuerlig glukosemåling (CGM) forsøker å løse mange av disse problemene ved å sørge for en mer smidig og omfattende vurdering av blodsukkernivåene, noe som kan gjøre det enklere å håndtere glukosenivået.

CGM-systemer måler ikke glukoseinnholdet i blodet, men i kroppens interstitielle væske (den væsken som omgir fettvevet), og gir løpende informasjon om glukosenivåene dine. Å få løpende informasjon om glukoseverdien din via en CGM kan bidra til å identifisere og forhindre uønskede episoder med hypo- og hyperglykemi.

Hvordan virker CGM?

En CGM består av flere deler – en sensor, en sender og en mottaker. Sensoren sitter rett under huden, vanligvis på overarmen eller magen, og føres inn med en applikator gjennom et stikk helt ytterst i hudlaget. Sensoren måler deretter glukoseinnholdet i væsken som omgir den (den interstitielle væsken). 

Glukoseverdien bringes fra sensoren til senderen som sitter på huden. Senderen sender deretter glukoseverdien trådløst til en mottaker der brukeren kan se verdien.

Mottakeren i CGM-enheten viser din aktuelle glukoseverdi, lagrer tidligere målinger og hjelper deg til å forstå hvilken effekt for eksempel mat og aktivitet har på blodsukkernivåene dine.

En CGM er et engangsutstyr og må vanligvis byttes hver 7.–15. dag, avhengig av modell. I enkelte kontinuerlige glukosemålere byttes kun sensoren hver 7. dag og senderen hver 3. måned, i andre byttes både sensor og sender samtidig. Mottakeren, enheten med et display som viser glukoseverdien, har imidlertid mye lengre brukstid.

Hvem kan bruke en CGM?

De fleste som har type 1-diabetes i Norge i dag, bruker CGM. Personer med type 2-diabetes kan også ha god nytte av å kunne følge med på glukoseverdiene sine med midlertidig eller varig kontinuerlig glukosemåling.

Hvis du er usikker på om du kan – eller bør – bruke et CGM-system, ta kontakt med diabetesteamet ditt for å få ytterligere veiledning.

Kan jeg bruke en CGM og en insulinpumpe sammen?

En insulinpumpe (også kjent som kontinuerlig subkutan insulininfusjon eller CSII) er et hjelpemiddel som i første rekke brukes av personer med type 1-diabetes for å forsyne kroppen med det insulinet den trenger for å regulere blodsukkeret. 

En insulinpumpe gir vanligvis en kontinuerlig lav dose hurtigvirkende insulin (basaldose) som kan økes midlertidig (bolusdose) i forbindelse med måltider, aktivitet eller etter en måling med en glukosemåler.

Ved å koble sammen en CGM og en insulinpumpe blir det mulig å gi seg selv insulindoser via pumpen basert på en kontinuerlig glukosemåling i stedet for sporadiske fingerstikk.

Hva er en kunstig bukspyttkjertel?

For å forstå hva en kunstig bukspyttkjertel er, kan det være nyttig å ta en kort gjennomgang av hva den medfødte bukspyttkjertelen vår gjør og hvordan den påvirkes ved type 1-diabetes.

Når du spiser, spaltes maten, og karbohydratene brytes ned til enklere sukkerarter, for eksempel glukose, som tas opp i blodet. Bukspyttkjertelen oppdager disse forhøyede blodsukkernivåene og skiller ut et kroppseget hormon som kalles insulin for å få blodsukkernivåene til å gå tilbake til normalt nivå. Ved type 1-diabetes har immunforsvaret angrepet de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen, slik at de ikke lenger kan skille ut tilstrekkelig med insulin til å regulere blodsukkeret.

En kunstig bukspyttkjertel forsøker å etterligne funksjonen til den medfødte bukspyttkjertelen vår ved å måle blodsukkeret og deretter justere insulinmengden som gis som en kontinuerlig infusjon inn i kroppen gjennom en tynn, kort innføring som plasseres rett under huden.

En kunstig bukspyttkjertel består av en kontinuerlig glukosemåler som er koblet til en insulinpumpe. Pumpen benytter informasjonen (glukoseverdien og hvor den er på vei) fra CGM og beregner deretter både mengde og hastighet på insulintilførselen for å oppnå en forhåndsinnstilt målglukose.

Studier har vist at pumper som drives på denne måten, kan føre til forbedret glukosekontroll.

De fleste av dagens insulinpumper kan også reagere på problemer som hypoglykemi ved å redusere eller midlertidig stoppe insulintilførselen.

Hvordan kan jeg få en CGM?

Å bli tilbudt kostnadsfri kontinuerlig blodsukkermåling er i dag standard for barn og voksne med type 1-diabetes i Norge.

Ved type 2-diabetes er muligheten i dag for å få CGM forskrevet av spesialisthelsetjenesten avhengig av glukosenivået og hvilken behandling man har. Et forhøyet glukosenivå med høyere risiko for diabetesrelaterte senkomplikasjoner samt behovet for flere daglige insulininjeksjoner for å holde en god glukosebalanse, øker muligheten for å få hjelpemiddelet kostnadsfritt. Det samme gjelder hvis man er bekymret for tilbakevendende alvorlige hypoglykemiepisoder. Svangerskap ved type 2-diabetes er også en tilstand der spesialisthelsetjenesten nøye overveier nytten ved kontinuerlig glukosemåling kontra egenmåling med fingerstikk.

Kontinuerlig glukosemåling over en begrenset periode eller videre bruk kan utgjøre en stor forskjell for personer med diabetes, og fører ikke rent sjelden til forbedrede glukoseverdier, økt trygghet og større kunnskap om hva som påvirker glukosenivået.

En CGM er et nyttig hjelpemiddel som kan støtte personer med diabetes så de får en bedre og jevnere glukosekontroll. De er for øyeblikket ikke tilgjengelige for alle, men når de brukes, kan de være til stor hjelp.
 

DIA.NO.377-01-FEB2026