Insulininjeksjoner: Hvor og hvordan skal du injisere insulin
Insulininjeksjoner: Hvor og hvordan skal du injisere insulin
Dersom du nylig har fått diagnosen diabetes, eller dersom du kjenner noen som har det, har du sannsynligvis lurt på mange ting. Dersom du selv har fått diabetes, har diabetesteamet ditt sikkert allerede besvart mange av spørsmålene dine.
Hvis du har fått insulin forskrevet, handlet mange av spørsmålene kanskje om det. Insulin er et legemiddel som senker blodsukkeret, og kan brukes til behandling av personer som har diabetes.
Denne artikkelen forklarer hva insulin er, hvorfor du trenger insulin og hvordan du utfører behandlingen ved å ta injeksjoner med insulin.
Hva er insulin?
Insulin er et hormon som produseres av spesialiserte celler i bukspyttkjertelen, som er et av organene i kroppen. Insulin regulerer innholdet av glukose i blodet (blodsukkeret). Insulinet frisettes i blodsirkulasjonen og får celler i hele kroppen til å ta opp glukose fra blodet. Insulinet regulerer også kroppens bruk av karbohydrater, fett og protein.
Insulin ble isolert og renset for første gang i 1921. Forskerne som viste at det nye stoffet kunne senke glukoseinnholdet i blodet fikk Nobelprisen i medisin 1923 for sin oppdagelse. Du kan lese mer om dette i vår kort historikk om insulin.
Insulin er et svært vanlig legemiddel som brukes over hele verden. Man regner med at det finnes mellom 150 og 200 millioner personer med diabetes som bruker insulin.
Hva er insulininjeksjoner?
Millioner av personer injiserer seg selv med insulin hver eneste dag. Mange andre diabeteslegemidler kan man ta som tabletter eller en oppløsning, men det fungerer ikke med insulin. Det må gis under huden (subkutant), i en vene (intravenøst) eller i en muskel (intramuskulært).
Den som har diabetes tar sitt insulin subkutant ved å injisere det i fettlaget under huden ved hjelp av en kanyle som festes på en insulinpenn. Man kan også bruke en insulinpumpe for å tilføre insulin til kroppen.
Hvilken type diabetes krever injeksjoner med insulin?
Det finnes flere typer av diabetes. Noen typer må behandles med insulin. Andre typer kan behandles med insulin, men det er ikke alltid nødvendig. Det kommer an på hvordan personens diabetes reagerer på andre behandlinger og på forebyggende tiltak.
Type 1-diabetes
Ved type 1-diabetes har de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen blitt ødelagt av kroppens eget immunforsvar. Det medfører at kroppen får mangel på insulin, og må få tilført insulin utenfra.
Det samme gjelder dersom bukspyttkjertelen er helt fjernet eller skadet slik at den ikke lenger kan produsere insulin.
Insulin er alltid nødvendig ved type 1-diabetes. For den som har type 1-diabetes, eller av en annen grunn ikke kan produsere insulin, er insulinbehandlingen livsviktig.
Type 2-diabetes
Ved type 2-diabetes har kroppens celler blitt resistente (ufølsomme) overfor insulin. Vi vet ikke nøyaktig hva som forårsaker type 2-diabetes, men faktorer som arvelighet og fedme har betydning. Bukspyttkjertelen forsøker å motvirke tilstanden ved å produsere stadig mer insulin. De insulinproduserende cellene klarer ikke dette i lengden, og da går sykdommen inn i en ny fase.
Insulin er iblant nødvendig ved type 2-diabetes. Det er en av mange forskjellige behandlinger som finnes for personer med type 2-diabetes.
Svangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes utvikles under graviditeten. Den kan behandles ved at man endrer kostvanene og mosjonerer. Det kan hende at man må ta insulin dersom det ikke er mulig å få kontroll over blodsukkeret bare med kost og mosjon.
Monogen diabetes (MODY)
En annen type diabetes kalles monogen diabetes, eller MODY. Det er egentlig et samlebegrep for forskjellige typer av arvelig diabetes. Disse kan best beskrives som en form av type 2-diabetes hos unge. En genetisk mutasjon (en forandring av arveanleggene i kromosomene) påvirker cellenes evne i bukspyttkjertelen til å produsere eller frisette insulin. Forskjellige varianter av MODY behandles på forskjellige måter. Noen varianter kan man behandle med legemidler som inneholder sulfonylurea i lave doser, andre varianter krever andre diabeteslegemidler og insulin kan være nødvendig ved visse varianter.
Hvilke typer insulin finnes?
Insulin kan klassifiseres på forskjellige måter. En måte er å klassifisere etter hvor raskt insulinet virker etter at det er injisert.
- Ekstra hurtigvirkende insulin: maksimal effekt etter 30 minutter, varer i 3–5 timer. Ekstra hurtigvirkende insulin brukes i forbindelse med måltider, eller for å korrigere høyt blodsukker. Ved behandling med insulininjeksjoner pleier man å kombinere ekstra hurtigvirkende insulin med et langtidsvirkende insulin for å holde glukoseinnholdet i blodet på riktig nivå hele døgnet
- Hurtigvirkende insulin: maksimal effekt etter 90–120 minutter, varer i 4–5 timer. Denne typen insulin tas før måltider, men brukes stadig sjeldnere i dagens diabetesbehandling.
- Middels langtidsvirkende insulin: maksimal effekt etter 4–8 timer. Middels langtidsvirkende insulin bidrar til å håndtere blodsukkeret hele døgnet og tas som regel to ganger daglig.
- Langtidsvirkende insulin: finnes i flere varianter, virker fra 12 timer og opptil 3 døgn. Siden denne typen insulin har så lang virkningstid får det en platåeffekt som gjør at man ikke behøver å ta insulin like ofte.
Det finnes også insulinlegemidler som inneholder en blanding av hurtigvirkende og middels- eller langtidsvirkende insulin. Disse kalles miksinsulin eller blandingsinsulin.
Hvor kan jeg injisere insulin?
Hvor kan jeg injisere insulin?
Oftest injiseres insulin i laget av underhudsfett, rett under huden. Det kalles subkutan injeksjon. Det anses som enklere å injisere under huden enn med andre metoder som intravenøst (i en vene) eller intramuskulært (i en muskel).
De stedene som anbefales for insulininjeksjon er magen, lårene, baken og overarmene.
Alle stedene passer ikke for alle som må injisere insulin. For barn og personer med lite underhudsfett, eller mye magemuskler, kan det for eksempel være vanskelig å løfte opp en hudfold på magen for å injisere i.
Det anbefales også at man «roterer» injeksjonssteder. Det betyr at man ikke skal injisere på samme sted mange ganger på rad, men bytte mellom forskjellige steder. Dette reduserer risikoen for komplikasjoner av injeksjonene som f.eks. arrdannelse, eller at det dannes infiltrater under huden. Det er også viktig å huske på at insulin tas opp på forskjellige måter fra forskjellige injeksjonssteder. Derfor anbefales rotasjon innenfor et visst område.
Slik tar du insulininjeksjoner
Insulininjeksjoner kan tas med nål og sprøyte. I de nordiske landene brukes som regel insulinpenner. Disse fungerer som en sprøyte, men inneholder insulin i en ferdigfylt ampulle.
Både hetteglass og ampuller til insulinpenn og insulinpumpe skal oppbevares i kjøleskap før de åpnes. Når pakningen er åpnet, oppbevares insulinet i romtemperatur.
Diabetesteamet vil lære deg riktig teknikk for å injisere insulin. I prinsippet gjøres som følger det:
- Sprøyt ut 1–2 enheter insulin i luften for å sikre at insulin finnes ute i spissen av kanylen
- Velg hvilken dose du skal ha
- Velg injeksjonssted
- Løft en hudfold med tommel og pekefinger
- Sett inn kanylen
- Injiser insulinet
- Hold kanylen inne og tell langsomt til 10
- Trekk ut kanylen
- Slipp hudfolden
Du kommer til å lære deg å injisere insulin på riktig måte.
Det finnes andre tekniske løsninger for å gi insulin, blant annet forskjellige typer insulinpumper.
Bivirkninger av insulininjeksjoner
Alle legemidler kan ha ulike bivirkninger. Det gjelder også insulin.
Bivirkningene av insulin kan deles opp i bivirkninger på kroppen av selve insulinet, og bivirkninger av at du tar injeksjoner.
Blant de bivirkningene selve insulinet kan ha, finnes hypoglykemi (for lavt blodsukker) og vektøkning. I sjeldne tilfeller kan elektrolyttbalansen forstyrres, for eksempel mangel på kalium.
Bivirkninger av injeksjoner kan være smerte på injeksjonsstedet, arr eller noe som kalles lipodystrofi som gjør at det dannes fordypninger (kratere) eller hevelser i huden.
Insulininjeksjoner: sammendrag
Insulininjeksjoner er en viktig behandling for den som har diabetes. Diabetesteamet lærer deg å håndtere din diabetes med insulin, og hvordan du injiserer insulin på riktig og effektiv måte.
Dersom du vil ha mer informasjon om insulin, injeksjoner eller hvordan du håndterer diabetes på beste måte, skal du snakke med diabetesteamet. De hjelper deg med det du behøver å vite.
DIA.NO.134-001-OKT2022
Kilder
- Thota S, Akbar A. “Insulin.” [Updated 2021 Jul 16]. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2022 Jan-.
- Wilcox G. “Insulin and insulin resistance.” Clin Biochem Rev. 2005; 26(2):19-39.
- Buse JB, Davies MJ, Frier BM, et al. “100 years on: the impact of the discovery of insulin on clinical outcomes.” BMJ Open Diabetes Research and Care 2021; 9:e002373.
DOI: 10.1136/bmjdrc-2021-002373 - Dolinar, Richard. “The Importance of Good Insulin Injection Practices in Diabetes Management.” US Endocrinology, 2009; 5(1):49-52
DOI: 10.17925/USE.2009.05.1.49 - Kalra S, Czupryniak L, Kilov G, et al. “Expert Opinion: Patient Selection for Premixed Insulin Formulations in Diabetes Care.” Diabetes Ther. 2018; 9(6): 2185-2199. DOI:10.1007/s13300-018-0521-2
- Anders H. Frid, MD; Gillian Kreugel, DSN; Giorgio Grassi, MD; Serge Halimi, MD; Debbie Hicks, DSN; Laurence J. Hirsch, MD; Mike J. Smith, DSN; Regine Wellhoener, MD; Bruce W. Bode, MD; Irl B. Hirsch, MD; Sanjay Kalra, MD; Linong Ji, MD; and Kenneth W. Strauss, MD. “New Insulin Delivery Recommendations.” Mayo Clin Proc. n September 2016; 91(9):1231-1255
