Diagnostisering av diabetes type 2

Type 2-diabetes er en kompleks tilstand som forårsaker høyt blodsukker (også kjent som hyperglykemi) over tid. Hvis det ikke blir behandlet, kan det forårsake alvorlige helseproblemer.^1,2

Derfor er det viktig med regelmessige diabeteskontroller – selv om du ikke opplever noen symptomer. Å oppdage forhøyede blodsukkernivåer tidlig ved hjelp av enkle blodprøver kan utgjøre en stor forskjell når det gjelder å forhindre langsiktige diabetesrelaterte komplikasjoner.

I denne artikkelen går vi igjennom de ulike blodprøvene for å stille en type 2-diabetesdiagnose, hvem som bør vurdere å teste seg, hvilke symptomer man må være oppmerksom på, og hvordan tidlig diagnostisering og behandling kan bidra til å forebygge komplikasjoner.

Hvorfor er det viktig å teste seg for diabetes type 2?

Diabetes rammer flere hundre millioner voksne over hele verden, særlig personer over 40 år. 
I henhold til IDF (International Diabetes Federation) forblir opptil halvparten av alle personer med type 2-diabetes ikke-diagnostiserte og risikerer dermed å utvikle diabetesrelaterte komplikasjoner før de i det hele tatt har blitt testet for sykdommen.²

Derfor anbefales det i de fleste internasjonale retningslinjer at personer over 40–50 år bør undersøkes for type 2-diabetes, uansett om de har risikofaktorer for diabetes eller ikke.

Risikofaktorer for diabetes type 2

Enkelte har en høyere risiko for å utvikle type 2-diabetes. Dersom du har minst to av følgende risikofaktorer, kan du ha nytte av en årlig diabeteskontroll, uansett alder:

• Du er overvektig eller har fedme 
• Har høyt blodtrykk
• Står på antipsykotisk behandling 
• Lever et stillesittende liv
• Har en familiehistorie med type 2-diabetes
• Har hatt svangerskapsdiabetes
• Har en hjertesykdom
• Har høye kolesterol- eller triglyseridnivåer (en type fett i blodomløpet)

Å få en tidlig diagnostisering av type 2-diabetes kan hjelpe deg med å håndtere det forhøyede blodsukkeret (hyperglykemi) gjennom livsstilsendringer eller behandling.

Symptomer på diabetes type 2

Helsepersonell kan også forskrive en kontroll av blodsukkeret hvis du har følgende symptomer på type 2-diabetes:

• Økt tørste
• Føler deg trett og kraftløs
• Du må tisse ofte
• Tåkesyn
• Utilsiktet vektreduksjon
• Sår som ikke vil gro
• Følelsesløshet
• Stikkende følelser

Potensielle komplikasjoner av diabetes type 2

Dersom diabetes ikke blir behandlet, kan det føre til flere komplikasjoner, blant annet

• Perioder med svært høye blodsukkernivåer 
• Retinopati (en tilstand der høyt blodsukker skader netthinnen i øyet), og i de alvorligste tilfellene til og med blindhet 
• Kronisk nyresykdom, i de alvorligste tilfellene også nyresvikt
• Hjerte- og karsykdom, f.eks. slag eller hjerteinfarkt
• Karsykdom (skade på arteriene dine), f.eks. perifer arteriesykdom 
• Amputasjon av ekstremiteter

De fleste av disse langsiktige diabetesrelaterte komplikasjonene kan imidlertid unngås ved tidlig diagnostisering og rask, adekvat behandling. 

Blodprøve for å diagnostisere diabetes type 2

Vanligvis kan en enkel blodprøve (ofte gjennom et stikk i fingeren) – som vanligvis utføres når du ikke har spist (og kalles et fastende blodsukker) – bidra til å diagnostisere type 2-diabetes. 

Andre blodprøver for diabetes omfatter:   

• Tilfeldig blodglukosetest
• HbA1c-test
• Oral blodsukkertoleransetest
• C-peptid-test

Hvis den første blodglukosetesten er positiv, tas det vanligvis en ny blodprøve innen 14 dager for å bekrefte den første diagnosen.

Fastende blodsukkertest

En fastende blodsukkertest innebærer at man tar en blodprøve når personen ikke har spist eller drukket noe på minst 8 timer. Hensikten er å kontrollere om blodsukkernivået er høyt uten at personen har spist eller drukket noe, og dermed oppdage en eventuell type 2-diabetes.

Tilfeldig blodsukkertest

Den tilfeldige blodsukkertesten innebærer at det tas en blodprøve når som helst på dagen. Det bidrar til å måle blodsukkernivået uten å ta hensyn til når en person sist spiste eller drakk.

HbA1c-test (langtidsblodsukker)

En HbA1c-test måler pasientens gjennomsnittlige blodsukkernivå i løpet av de siste 2–3 månedene ved hjelp av en blodprøve. Det bidrar til å identifisere langvarig hyperglykemi, og i bekreftede tilfeller til å avgjøre om blodsukkerbalansen blir bedre eller dårligere. 

HbA1c-verdien kan påvirkes av flere faktorer, blant annet anemi (blodmangel), graviditet, nyresvikt og enkelte typer legemidler – disse kan alle enten senke eller forhøye HbA1c-nivået. Ytterligere blodprøver er nødvendige for å bekrefte diagnosen type 2-diabetes

Oral glukosetoleransetest (OGTT)

Den orale blodsukkertoleranse-testen måler blodsukkernivået i blodet i løpet av et par timer. Den utføres om morgenen etter 8–12 timers faste. Først tas det et blodsukker ved hjelp av en fingerstikk-prøve, deretter inntar man 75 gram flytende glukose. To timer senere tas det en ny blodprøve, og hvis denne viser et blodsukkernivå over bestemte grenseverdier, kan det tyde på diabetes.

C-peptid-blodprøve

Diagnostisering av type 2-diabetes kan også omfatte prøvetaking av C-peptidnivået (for å fastslå graden av kroppens egen insulinproduksjon), særlig hvis legen din vil forsikre seg om at det ikke dreier seg om noen annen form for diabetes enn type 2. 

Nivået av C-peptid er ofte høyere etter at man blir syk med type 2-diabetes, og synker deretter i takt med at sykdommen skrider frem. 

Etter diagnostisering av diabetes type 2

Type 2-diabetes er en kompleks tilstand som kan påvirke ulike mennesker på mange ulike måter. Det er også en livslang tilstand som krever kontinuerlig behandling og kontroller. Hvis du får diagnosen type 2-diabetes, husk at du med endringer i livsstil, og riktig behandling og helsehjelp fortsatt kan glede deg over høy livskvalitet og forebygge langsiktige diabetesrelaterte komplikasjoner.

Hvis du får en type 2-diabetesdiagnose, kommer du og fastlegen din til å lage en personlig tilpasset behandlingsplan som sannsynligvis vil omfatte endringer i kosthold og livsstil, veiledning for regelmessig fysisk aktivitet, eventuell vektkontroll og medisinering. 

Du og fastlegen vil sammen skreddersy valget av behandling, medisinering og teknologi i samsvar med dine behov og kompetanse, for å oppnå en så god blodsukkerbalanse som mulig. Når du selv måler blodsukkeret regelmessig, vet du om du holder sykdommen i sjakk. For det finnes ulike målemetoder, enten ved hjelp av fingerstikk med en såkalt blodsukkermåler, eller en kontinuerlig glukosemåler (CGM) med en sensor som vanligvis festes på armen. Kontinuerlige blodsukkermålere er stadig mer vanlig i dag, og gir brukeren et unikt innblikk i hvordan og hva som påvirker blodsukkerbalansen, og man får dermed en bedre forståelse for sykdommen og hva man kan gjøre for å forbedre verdiene sine.

Det er viktig å få kontrollert blodsukkeret sitt, selv om du ikke har noen symptomer, siden en tidlig diagnose kan redusere risikoen for diabetesrelaterte komplikasjoner på lang sikt. Blodprøvene som beskrives i denne artikkelen, er pålitelige alternativer for å stille diagnosen type 2-diabetes. Ta kontakt med helsevesenet dersom du har symptomer på diabetes og/eller risikofaktorer og vil ta en blodsukkertest.

DIA.NO.349-01-SEP2025