Jeg er en jente som elsker alle former for trening og bevegelse, og jeg vil virkelig få flere til å se de positive sidene ved det! Trening har alltid vært en stor del av hverdagen for meg, og går for det meste bare på rutine. 

I løpet av barne- og tenårene har jeg gått på dans, turn, hoppet tau og drevet friidrett. I dag består treningen min i stedet av styrketrening, løping samt gruppeøkter av ulike typer. Jeg har mine perioder der jeg gjør mer av det ene eller det andre, men jeg prøver å holde treningen variert for å la kroppen få litt av alt. 

Til tross for at treningen er en så stor del av livet mitt og bidrar med både glede og stresshåndtering, har den etter diabetesdebuten også skapt et visst stress og tristhet. Treningen er nemlig en av de tingene som jeg føler meg mest begrenset i når det gjelder diabetesen. Jeg vil at treningen skal kunne være en frisone der jeg slipper å tenke og bare kan ta meg helt ut, og det er ikke det enkleste med denne sykdommen … For som med alt annet, krever diabetesen også planlegging før, under og etter trening. Og iblant går det ikke an å gjennomføre treningen i hele tatt …

For meg påvirkes blodsukkeret mitt veldig ulikt avhengig av treningsform, og derfor kreves det ulike typer planlegging før og under de ulike treningsøktene. Her kommer noen tips og råd som fungerer for meg (som oftest i alle fall) når jeg trener:

Styrketrening
Ved styrketrening kan jeg ha aktivt insulin i kroppen og blodsukkeret pleier å holde seg ganske jevnt under økten. Derfor krever ikke denne formen for trening så mye planlegging for meg, jeg kan vanligvis gå på styrketrening når jeg føler for det. 

Styrketreningen er super for blodsukkeret, synes jeg, fordi det bidrar til økt insulinfølsomhet, det vil si at jeg ikke trenger like mye insulin som ellers, og at blodsukkeret dermed holder seg mer jevnt. Blodsukkertoppene blir ikke like høye, og jeg kan spise mer med en mindre mengde insulin. Ulempen er imidlertid at jeg lettere blir lav. 

Løping
Løpingen krever mye mer planlegging enn styrketreningen, for her er det umulig å ha aktivt insulin i kroppen. Monoton kondisjonstrening (og spaserturer) senker blodsukkeret mitt i seg selv, og med aktivt insulin i kroppen synker jeg som en stein ganske raskt. 

Så når jeg bestemmer meg for å løpe en dag, blir det nesten slik at jeg planlegger hele dagen etter det. Jeg vil spise ordentlig en times tid før for å ha energi, og jeg vil ta insulin senest 2 timer før for å ikke ha noe aktivt insulin i kroppen. Det som er kinkig, er jo at jeg vil at blodsukkeret skal holde seg på et bra nivå fra det siste måltidet mitt til jeg begynner på løpeturen, for man skal ikke trene med for høyt blodsukker, og man skal ikke trene med for lavt. Hvis jeg blir høy av maten, må jeg jo enten ta insulin eller gå en tur for å senke blodsukkeret … Men hvis jeg da tar insulin for å korrigere, må jeg jo vente enda lenger med løpeturen, siden det må rekke å gå ut av kroppen … Og å vente med løpeturen passer kanskje ikke hvis jeg har andre planer etterpå, og da blir det ingen løpetur … Da har all planlegging vært litt forgjeves, og det har bare stjålet energi fra meg … 

Nå har jeg hatt insulinpumpen Omnipod i et halvt år, og med den kan jeg styre insulinet litt mer, noe som iblant kan gjøre det lettere, men den samme planleggingen er likevel nødvendig. 

Intervalløkter
Intervalløkter kan påvirke blodsukkeret mitt litt ulikt. Under enkelte intervalløkter kan jeg ha aktivt insulin i kroppen siden adrenalinet øker blodsukkeret, og enkelte intervalløkter blir jeg lav av. Men jeg forsøker vanligvis å vente i alle fall 1,5 time etter siste insulindose. 

Yoga/BodyBalance
Jeg kjører iblant roligere former som Yoga eller BodyBalance* for å tøye ut kroppen og roe ned. Under disse øktene kan jeg noen ganger har en liten mengde aktivt insulin i kroppen, men vanligvis prøver jeg å planlegge slik at det aktive insulinet har «gått ut» for å kunne slappe fullstendig av mentalt og slippe stresset ved at jeg kanskje kan få lavt blodsukker under økten.  

Som dere sikkert forstår, tar all denne planleggingen mye energi og tid. Livet med diabetes type 1 er vanligvis ganske uforutsigbart, av og til fungerer det, og av og til fungerer det ikke. Under trening kan blodsukkeret svinge raskt, og derfor er det ekstra viktig å holde oversikt over kurven. Med Dexcom føler jeg meg trygg, både fordi jeg selv kan følge blodsukkeret hele tiden, men også fordi mamma og pappa kan følge det!

Jeg er likevel takknemlig for at jeg fremdeles kan trene så mye, til tross for at det krever mye planlegging og nesten bare krever energi, for det er ikke alle som har muligheten til å trene. Dessuten er jeg veldig takknemlig for at jeg som barn og tenåring fikk lov til å gjøre alle aktivitetene mine uten en diabetes å tenke på. 

Siden den dagen på akutten for 3 år siden har livet handlet mye om å lære seg alt på nytt, også trening og bevegelse med et blodsukker å holde styr på. Mitt største ønske er å kunne spise hva og når jeg vil, og kunne trene hva og når jeg vil. Iblant kribler det bare i kroppen, og jeg får lyst til å løpe en runde, men da må jeg som oftest vente, fordi jeg kanskje har aktivt insulin i kroppen eller blodsukkeret ikke ligger på et bra nivå. Iblant føles det som om jeg lever i 2-timers-intervaller. 
 

*BodyBalance: En gruppetreningsøkt med innslag av yoga, pilates, thai chi og lignende. Det inkluderer statisk styrke, tøyninger, balanse og avslapping.

DIA.NO.346-01-OKT2025