Å forstå insulinresistens

Å forstå insulinresistens er viktig for å håndtere både type 1- og type 2-diabetes. Ved type 1-diabetes kan insulinresistens påvirke hvor mye insulin en person trenger for å holde blodsukkeret innenfor målområdet. Insulinresistens er også en viktig faktor i utviklingen av type 2-diabetes. 

Les videre for å lære deg mer om hva insulinresistens er, de underliggende årsakene, symptomene, hvordan man stiller diagnosen og til sist hva den betyr og hvordan den behandles ved diabetes. 

Hva er insulinresistens?

Insulinresistens oppstår når kroppen din er resistent (eller mindre følsom) for insulin – det hormonet som behøves for å holde blodsukkernivået i sjakk. 

Insulinresistens kan påvirke kroppens reaksjon på insulinet som utskilles naturlig fra bukspyttkjertelen eller som tilføres gjennom insulinbehandling.

Hvilken rolle har insulinet i kroppen?

Etter et måltid tar cellene i kroppen din vanligvis opp glukosen (sukkerarter) som frigjøres i blodomløpet, og bruker den som energi eller lagrer den. Insulinet, som skilles ut av betacellene i bukspyttkjertelen, hjelper til med denne prosessen. 

Insulinet er ikke bare ansvarlig for å hjelpe cellene i muskel- og fettvevet til å ta opp glukose, det spiller også en rolle i andre prosesser som bidrar til å holde blodsukkernivået og energinivåene i balanse i hele kroppen. Blant annet regulerer det også leveren som reduserer glukoseproduksjonen etter et måltid. 

Hva skjer når man har insulinresistens?

Når du har bygget opp en toleranse (ufølsomhet) mot insulin, reagerer ikke cellene dine like godt på hormonet som tidligere. De behøver derfor mer insulin for å «overtales» til å utføre de samme prosessene som tidligere. 

Som et resultat av dette går bukspyttkjertelen på høygir og produserer stadig større mengder insulin, til betacellene blir utslitt. Til slutt klarer ikke bukspyttkjertelen å holde tritt med kroppens insulinbehov, noe som fører til stadig høyere blodsukkernivåer (som igjen fører til prediabetes og type 2-diabetes).

Ved type 1-diabetes innebærer insulinresistens at du trenger mer insulin enn vanlig for å holde blodsukkeret i sjakk.

Hva er insulinfølsomhet?

Med insulinfølsomhet menes cellenes evne til å reagere på insulin og bidra til å opprettholde optimale blodsukkernivåer.

Til de insulinfølsomme cellene hører cellene i musklene, leveren, fettvevet og cellene i blodkarene. 

Nedsatt eller svekket insulinfølsomhet er en annen måte å beskrive insulinresistens på.

Symptomer på insulinresistens

Hvis du har type 1-diabetes og har utviklet insulinresistens, kan du merke følgende:

• Vektøkning
• At man trenger mer insulin enn vanlig for å holde seg innenfor målområdet for blodsukkeret – særlig tydelig når man trenger en stadig høyere insulindose for samme mengde karbohydrater 
• Det er vanskelig for deg å nå blodsukkermålene dine

Ved prediabetes kan insulinresistens være helt symptomfri, men etter hvert kan den føre til høyt blodsukker og symptomer på type 2-diabetes.

Årsaker til insulinresistens

Årsakene til insulinresistens ved type 1- og type 2-diabetes er til dels ulike.

Diabetes type 1

Hvis blodsukkeret er høyt en stor del av tiden, kan det begynne å utvikle seg insulinresistens. Insulinresistens kan også utvikles over tid på grunn av langvarig bruk av insulinbehandling, siden kroppen bygger opp en toleranse mot det. 

Andre legemidler, f.eks. steroider, kan også forårsake insulinresistens som en bivirkning.

Til sist kan genetikk og fedme være medvirkende årsaker til utviklingen av insulinresistens. Det kan forklare hvorfor enkelte personer med type 1-diabetes utvikler insulinresistens, mens andre ikke gjør det. 

Diabetes type 2

Den nøyaktige årsaken til at enkelte mennesker utvikler insulinresistens (og deretter type 2-diabetes) og andre ikke gjør det, er fremdeles uklar.. Det finnes imidlertid enkelte faktorer som øker risikoen kraftig. Disse omfatter:

• Å ha arvet bestemte gener 
• Sykelig fedme eller overvekt
• Å leve et stillesittende liv
• Å ha for mye fett samlet opp rundt organene, særlig leveren

Men hvorfor er det slik?

Forskerne er fortsatt ikke sikre på nøyaktig hva dette skyldes, men de tror at alt for mye fett, oksidativt stress (en type celleskade) og/eller høyere alder kan forårsake betennelse og dysfunksjon i cellene, noe som fører til at de blir insulinresistente.

Hvordan stiller man diagnosen  insulinresistens?

Helsepersonell tester eller diagnostiserer vanligvis ikke insulinresistens i seg selv. I stedet tar man prøver og stiller diagnosen prediabetes (forhøyede blodsukkernivåer) eller type 2-diabetes

Dette gjøres via enkle blodprøver, slik som test av fastende blodsukker eller måling av insulinnivåer i blodet. Eller en oral glukosetoleransetest der man på fastende mage må drikke en spesiell sukkerblanding samtidig som blodsukkernivået måles. Det kan gi verdifull informasjon om insulinfølsomheten din.

Behandling av insulinresistens

Utover reseptbelagte legemidler mot overvekt, prediabetes og type -2 diabetes finnes det måter å forbedre insulinfølsomheten på. Disse omfatter:

• Å holde seg aktiv. Å mosjonere regelmessig er det beste du kan gjøre mot insulinresistens, av flere årsaker. Mosjon gjør kroppens celler mer følsomme for insulin. Dette hjelper også til med å bygge muskler, noe som danner flere muskelceller som kan ta opp blodsukker. Og til sist hjelper mosjon til med å holde blodsukkeret innenfor målområdet ved å overbevise cellene om å ta opp glukose på en måte som ikke er avhengig av insulin.
• Å gå ned i vekt hvis du er overvektig eller har sykelig fedme. Enkelte studier har vist at vektreduksjon kan bidra til å redusere eller til og med reversere insulinresistens.
• Å spise sunt. Kostholdet spiller også en rolle, siden det kan hjelpe til med vektbalansen og indirekte forbedre insulinfølsomheten. Det finnes ingen velprøvde dietter som er bedre enn andre ved insulinresistens, men generelt sett er det bra å redusere kaloriinntaket og ha et balansert kosthold.
• Diabeteslegemidler kan bidra til å senke blodsukkeret ved å forbedre insulinfølsomheten og redusere insulinresistensen.

Å leve med insulinresistens

Å etterstrebe å leve et aktivt liv, mosjonere, spise sunt og holde en sunn vekt er noe av det beste du kan gjøre for å forbedre insulinfølsomheten og bekjempe insulinresistens. 

Snakk med legen din eller annet helsepersonell hvis du tror at du er i risikosonen for insulinresistens eller hvis du har symptomer på insulinresistens. Regelmessige medisinske kontroller, livsstilsendringer og behandling øker sjansen for å leve et langt liv uten komplikasjoner. 

DIA.NO.367-01-DEC2025