10 vanlige diabetesmyter og faktaene bak dem

Det finnes en rekke vanlige misforståelser og myter om diabetes som er spredt blant allmennheten.

Disse misforståelsene og vrangforestillingene om diabetes kan være skadelige – de kan føre til stigmatisering og fordommer knyttet til sykdommen, og forsinke eller til og med forhindre hensiktsmessig diabetesbehandling og -håndtering. 

Det er viktig å forstå mer om diabetes og finne informasjon som er vitenskapelig forankret for å kunne håndtere sykdommen. I denne artikkelen slår vi hull på 10 vanlige diabetesmyter og tar en kikk på faktaene bak dem, slik at du og dine nærmeste får bedre kunnskap om og forståelse av diabetes. La oss komme i gang.  

1. Diabetes rammer bare personer som er overvektige eller fete

Mange av mytene som finnes om diabetes, skyldes en sammenblanding av type 1- og type 2-diabetes. Å forstå hvordan disse to typene diabetes skiller seg fra hverandre, er avgjørende for å forbedre diabetesopplæringen og livet for dem som lever med disse sykdommene. 

Type 1-diabetes forårsakes ikke av overvekt eller fedme. Den forårsakes av en feilaktig aktivering av immunsystemet, der kroppens eget forsvar angriper de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Hvem som helst kan rammes, uansett kroppsform eller vekt. Faktum er at de fleste personer med type 1-diabetes er normalvektige.

Ved type 2-diabetes er overvekt eller fedme en risikofaktor. Overvekt er riktignok en risikofaktor, men det er ikke den eneste risikofaktoren for type 2-diabetes. Andre risikofaktorer er:

• Mengden av fysisk aktivitet, jo mindre, desto større risiko
• Arvelighet
• Etnisk tilhørighet 
• Alder 

Det er verdt å merke seg at mange personer som utvikler type 2-diabetes, er normalvektige. 

2. Diabetes innebærer at du ikke kan spise sukker

Personer med diabetes, uansett om det er type 1 eller type 2, kan spise sukkerholdige matvarer som sjokolade, godteri og desserter – så lenge det er i små mengder og inngår i et sunt kosthold. 

Oppfatningen om at diabetes forårsakes av sukker og sukkerholdige matvarer er feil, akkurat som oppfatningen om at personer med diabetes ikke kan spise sukker eller frukt. 

Den beste måten å håndtere diabetes på er å ta forskrevet medisin på riktig måte, spise sunt, ha en sunn livsstil og huske å måle blodsukkeret regelmessig. 

For å ha et sunt kosthold er det viktig å begrense mengden tilsatt sukker (uansett om du har diabetes eller ikke), men det er ikke den eneste faktoren. Å for eksempel unngå prosesserte matvarer, spise mye grønnsaker og spise fullkornsprodukter i stedet for raffinerte frokostblandinger er viktige bærebjelker i et sunt kosthold ved diabetes. 

Frukt inneholder naturlig forekommende sukkerarter og er en viktig del av et sunt kosthold, også for personer med diabetes. 

Hva kan påvirke blodsukkernivået?

Hvis du har diabetes, påvirkes blodsukkernivåene dine av mange faktorer, inkludert kosthold og livsstil, og ikke bare av sukkerholdige matvarer.

For eksempel kan matvarer med mye stivelse, som poteter og pasta, få blodsukkeret til å stige, siden de inneholder mer karbohydrater. Det betyr likevel ikke at du skal unngå dem. Ved å snakke med helsepersonellet ditt eller en ernæringsfysiolog får du hjelp til å sette opp en sunn kostholdsplan.

Noen andre ting som kan få blodsukkeret til å stige når du har diabetes er:

• Å spise for store porsjoner eller mer karbohydrater enn vanlig
• Å være fysisk inaktiv
• Ikke ta tilstrekkelig med insulin eller andre legemidler mot diabetes
• Sykdom, f.eks. forkjølelse eller influensa
• Stress
• Menstruasjonsperioder, overgangsalderen

3. All diabetes er den samme

De fleste har hørt snakk om diabetes, men vet kanskje ikke at det finnes mer enn én type.

Type 1-diabetes og type 2-diabetes – de to vanligste typene – er to separate tilstander, og mange blander dem ofte sammen. 

Her er noen viktige forskjeller:

• Ved type 1 produserer kroppen ikke noe insulin. Ved type 2-diabetes produseres det ikke tilstrekkelig med insulin, og/eller så klarer ikke kroppen å bruke det på en effektiv måte. 
• Type 1-diabetes oppdages vanligvis hos barn eller unge voksne, mens type 2-diabetes pleier å komme senere i livet, vanligvis etter fylte 40 år.
• Hvis du har type 1-diabetes, må du holde øye med blodsukkeret ditt kontinuerlig og ta insulin hver dag (og i tillegg ha et sunt kosthold og en sunn livsstil). Type 2 kan for enkelte behandles kun med livsstils- og kostholdsendringer (selv om du iblant kan trenge medisinering eller insulin i tillegg, enten når sykdommen bryter ut eller lengre frem). 

Begge typene er alvorlige tilstander som, hvis de ikke behandles, kan forårsake komplikasjoner og til og med være livstruende. 

Faktum er at ubehandlet diabetes nesten fordobler risikoen for å bli rammet av hjerteinfarkt, og forårsaker flere dødsfall enn brystkreft og aids til sammen hvert år. Heldigvis blir risikoen for komplikasjoner betydelig redusert hvis man behandler diabetes med hensiktsmessige livsstilsendringer og medisinering.

4. Personer med diabetes bør spise «diabetesmat»

Personer med diabetes behøver ingen spesialdiett. 

Ifølge American Diabetes Association (ADA) kan matvarer som påstås å være «diabetesvennlige» likevel forhøye blodsukkernivået, og de kan inneholde sukkeralkoholer med lakserende effekt. De er vanligvis også dyrere.

Et sunt kosthold for personer med diabetes er svært likt et sunt kosthold for personer uten diabetes. Hvis du vil vite mer, kan du lese vår «Veiledning for et balansert kosthold: Spis godt med diabetes».

5. Diabetes er smittsomt

At enten type1- eller type 2-diabetes skulle være smittsomt, er en myte. 

Selv om forskerne ennå ikke helt forstår hvorfor enkelte mennesker utvikler diabetes og andre ikke, ved de med sikkerhet at sykdommen ikke kan smitte som for eksempel en vanlig forkjølelse.  

6. Personer med diabetes kan ikke klippe sine egne tånegler

Personer med diabetes kan klippe tåneglene sine selv. 

Diabetes øker imidlertid risikoen for komplikasjoner som påvirker føttene på lengre sikt, f.eks. nerveskader eller redusert blodsirkulasjon, så det er enkelte forsiktighetsregler du må ta hensyn til når du pleier føttene dine. 

Ta kontakt med diabetesteamet ditt, som kan svare på spørsmål og veilede deg i hvordan du tar vare på føttene dine på den best mulige og sikreste måten.
 

Du skal fremdeles klippe tåneglene når det trengs. Å klippe tåneglene rett over – ikke avrundet i hjørnene – med en neglesaks og file dem forsiktig bidrar til å forhindre inngrodde tånegler og sår. En medisinsk fotpleiespesialist eller noen andre med god kunnskap om diabetes og føtter bør hjelpe deg hvis du ikke kan klippe tåneglene selv.

Hvis du vil vite mer om diabetesrelaterte fotkomplikasjoner og hvordan du holder føttene dine friske og hele, kan du lese veiledningen vår om diabetes og fothelse. 

7. Type 1-diabetes kan kureres

Type 1-diabetes kan ennå ikke reverseres eller kureres. 

Type 1-diabetes er en tilstand som behandles med insulin og krever daglig aktiv balansering av blodsukkeret, og selv om blodsukkerverdiene dine ligger innenfor målverdiområdet en eller flere dager, betyr ikke det at du er kurert eller at behandlingen kan avbrytes.    

På den annen side tyder enkelte forskningsresultater på at type 2-diabetes kan være reversibel via vektreduksjon.

8. Å ha diabetes innebærer at du ikke kan kjøre bil.

Det er ingen forskjell på personer med eller uten diabetes når det gjelder evnen til å kjøre bil på en sikker måte. Hvis du har diabetes, må du imidlertid ved behov kunne ta ekstra forholdsregler for å unngå en episode med hypoglykemi (lavt blodsukker). 

Dessuten er det ulike regler i ulike land når det gjelder kjøring med insulinbehandlet diabetes. 

Undersøk hvilke bestemmelser som gjelder i ditt land, og snakk med legen din som kan gi deg råd. 

9. Å ha prediabetes innebærer at man definitivt kommer til å utvikle diabetes

Prediabetes er en tilstand der blodsukkernivået er høyere enn normalt, men ennå ikke tilstrekkelig høyt til å regnes som type 2-diabetes. 

Prediabetes er alvorlig og kan forårsake symptomer eller til og med komplikasjoner av diabetes. Det behøver imidlertid ikke å bety at sykdommen kommer til å utvikle seg til en fullt utviklet diabetes, særlig ikke hvis du håndterer tilstanden ved hjelp av livsstilsendringer. Et sunt kosthold og en mosjonsplan er avgjørende.

10. Personer med diabetes kan ikke drive med idrett

Å ha diabetes er ikke noe hinder for verken hverdagsmosjon eller toppidrett. Tvert imot, all mosjon er bra! Så lenge du kontrollerer blodsukkeret ditt regelmessig, følger behandlingsplanen og passer på at blodsukkeret ligger innenfor målområdet før du begynner å trene, er det ingenting som hindrer deg i å drive med idrett. 

La ikke vanlige misforståelser om diabetes hindre deg eller noen andre fra å søke den behandlingen eller støtten man behøver.

Diabetesmyter kan spre stigma og fordommer, forsinke eller hindre behandling og øke risikoen for depresjon og diabetesrelaterte komplikasjoner for de som ligger i risikosonen for eller har diabetes. Det er opp til oss alle å forhindre at dette skjer, ved å lære oss mer om de to tilstandene og skille fakta fra fiksjon.

DIA.NO.352-01-OKT2025