Diabetes og fothelse: Slik tar du vare på føttene dine hvis du har diabetes 

Hvis du forstår hvorfor og hvordan diabetes kan påvirke føttene, blir det lettere å forebygge komplikasjoner og raskt søke helsehjelp ved eventuelle fotproblemer.

Denne artikkelen forklarer sammenhengen mellom diabetes og fothelse. Hvorfor påvirker diabetes fothelsen? Og hvordan kan du som har diabetes, redusere risikoen for fotproblemer ved å ta godt vare på føttene dine? Les og finn ut hvordan!

Diabetes og fothelse: Hvordan kan diabetes påvirke føttene?

Diabetes henger nøye sammen med fothelsen. Fotproblemer i forbindelse med diabetes kalles av og til for diabetesfot og er en vanlig komplikasjon ved ulike former for diabetes. 

Diabetes kan i hovedsak forårsake problemer med føttene på to ulike måter: gjennom diabetisk nevropati (nerveskade) og gjennom perifer arteriesykdom (en tilstand som fører til begrenset blodtilførsel til føttene). Vi går nærmere igjennom begge komplikasjonene nedenfor.

Diabetesfot – vanlige diabetesrelaterte fotkomplikasjoner

Diabetes kan påvirke føttene på mange ulike måter. Enkelte ganger benyttes uttrykket «diabetesfot» for de ulike tilstandene som kan gi problemer med føttene hos den som har diabetes.

Noen vanlige fotproblemer som kan oppstå som en følge av diabetes er:

• Diabetisk perifer nevropati (en type nerveskade)      
• Fotsår – en hudskade som kan gå ned i dypereliggende vev
• Infeksjoner
• Hard hud og fortykkelser (kallositeter) under føttene, som etter hvert også kan forårsake sår
• Tørr hud hvor det kan flasse av eller dannes sprekker
• Dårlig blodsirkulasjon
• Gangren (koldbrann), vevsdød som kan utvikles som følge av dårlig blodsirkulasjon eller fotsår
• Charcot-fot, en sjelden, men alvorlig komplikasjon som fører til en deformert fot

I sjeldne og alvorlige tilfeller kan fotproblemene føre til amputasjoner. De som har størst risiko for å bli rammet av diabetesrelaterte fotproblemer, er menn og/eller de over 60 år.

Hva forårsaker fotproblemer ved diabetes?

Det er i første rekke to komplikasjoner av diabetes som kan øke risikoen for fotproblemer: diabetisk nevropati, en type nerveskade som kan påvirke følelsen i føttene, og perifer arteriesykdom, som påvirker blodsirkulasjonen til føttene. 

Nerveskader og fothelse

Diabetes kan forårsake nevropati, det vil si nerveskade på grunn av høyt blodsukker og andre faktorer ved diabetes. Nevropati er en vanlig langsiktig diabetesrelatert komplikasjon. 

Det finnes noen ulike typer diabetisk nevropati, og de fleste påvirker ekstremitetene, slik som føttene.

Sensorisk nevropati gjør at man mister følelse i føttene, noe som øker risikoen for skader. Du kan for eksempel ha gnagsår eller gå rundt med en stein i skoen uten å merke det. Hos den som har diabetes, pleier dessuten huden på føttene å bli tørr og sprekke, slik at hard hud, skader og sko som ikke sitter godt på, kan forårsake fotsår.

Motorisk nevropati påvirker musklene, noe som også øker risikoen for fotsår. Ved at fotens trykkpunkter påvirkes, oppstår det belastning, friksjon og til slutt sår. 

Autonom nevropati er skader på nervene som formidler informasjon til kroppens organer og kjertler, noe som fører til at man svetter mindre på føttene. Det kan igjen gi tørr og sprukken hud eller varme og hovne føtter på grunn av økt blodsirkulasjon. Sprekker i huden kan gjøre det lettere for bakterier å forårsake infeksjoner, sår eller i svært alvorlige tilfeller gangren (koldbrann).

Les vår spesialartikkel om diabetisk nevropati for å få mer informasjon om hva det er og hva du kan gjøre for å forhindre det. 

Perifer arteriesykdom og fothelse

Diabetes øker risikoen for perifer arteriesykdom (PAD), en tilstand der arteriene som fører til hals, armer, mage, ben eller føtter gradvis blir trangere, noe som igjen påvirker blodtilførselen.

PAD er mest vanlig i ben og føtter. Fettavleiringer (plakk) bygges opp på innsiden av arteriene i bena, slik at det ikke strømmer tilstrekkelig med blod til bena og føttene.

Risikoen for å utvikle PAD i forbindelse med diabetes er større hvis blodsukkeret ikke ligger innenfor målområdet, hos eldre personer og hos dem som har hatt diabetes lenge. Andre risikofaktorer er blant annet:

• Fedme og overvekt 
• Røyking  
• Stillesitting
• Høyt kolesterol 
• Høyt blodtrykk 
• Sykdomshistorie med hjertesykdom

PAD (perifer arteriesykdom) kan skade vevet i føttene og hemme  tilførselen av oksygen og næringsstoffer til føttene. Det kan påskynde  infeksjoner, forårsake sår som ikke vil leges, og gi økt smerte og vanskeligheter med å gå. I sjeldne og alvorlige tilfeller kan PAD føre til amputasjoner.

Tegn på fotproblemer

Nerveskader er den viktigste risikofaktoren for fotproblemer. De blir ikke alltid oppdaget, siden de iblant ikke gir noen symptomer i det hele tatt. 

Symptomer i føttene som nerveskader kan gi:

• Stikkende, brennende eller ilende følelse eller smerte som kjennes som et elektrisk støt
• Huggende smerte
• Svært kraftig smerte eller smerte ved lett berøring (allodyni)
• Unormal varme- eller kuldefølelse 
• Vedvarende kramper
• Manglende evne til å føle berøring eller vibrasjoner
• Nummenhet fra tærne og oppover langs benet

Andre tegn på diabetiske fotproblemer:

• Foten er varm, hoven eller rød
• Kramper eller smerter i leggene som hindrer deg i å gå 
• Føttene svetter ikke tilstrekkelig     
• Tørr hud eller sprukken hud
• Sår, kuttsår og blemmer, særlig slike som ikke leges.
• Hard hud, fortykkelser og liktorner

Hvis du har diabetes og ser eller kjenner tegn eller symptomer på fotproblemer, ta kontakt med lege og/eller diabetesteamet ditt.

Ta vare på føttene ved diabetes

Det er viktig for deg som har diabetes å ta godt vare på føttene dine. Du kan forebygge alvorlige komplikasjoner ved å passe på fothelsen.

Noen fotpleietips til deg som har diabetes:

• Ha en god fothygiene: Vask og tørk føttene grundig hver dag, klipp og fil neglene slik at de ikke har skarpe kanter.
• Unngå fotbad, siden det kan tørke ut huden enda mer.
• Forhindre fortykkelser og liktorner ved å slipe forsiktig med en pimpstein på våt hud.
• Tilfør føttene fuktighet ved å smøre dem inn med uparfymert fotkrem, men smør ikke mellom tærne, siden det kan føre til infeksjon.
• Gå gjerne, og vrikk på tærne for å forbedre blodsirkulasjonen i føttene, men pass på at du har komfortable sko, og kontroller at du ikke har sår på føttene.
• Hvis du røyker, slutt å røyke! Å slutte å røyke kan forbedre blodsirkulasjonen i bena og føttene, slik at det blir lettere for deg å gå.
• Før du tar på deg skoene, må du sjekke at det ikke er grus eller annet rusk i dem som kan forårsake ubehag eller skade.
• Bruk sko både innendørs og utendørs. Beskytt føttene dine ved å unngå å gå barfot. 
• Kontroller føttene daglig for å se etter eventuelle tegn på de fotproblemene som er beskrevet ovenfor. Snakk med diabetesteamet ditt eller en lege hvis du har noen av dem.

Det er viktig med regelmessige kontroller

Hvis du har diabetes, bør du hvert år få vurdert og kontrollert føttene dine. Legen bør også kikke på føttene dine når du kommer til faste kontroller, vanligvis hver tredje eller hver fjerde måned. 

Det er legens og helseteamets oppgave å forklare hvor viktig det er at du holder blodsukkeret innenfor målområdet, og å vise deg hvordan du daglig kontrollerer føttene for å unngå at det oppstår sår, skader eller irritert hud.

Da må du oppsøke lege 

Hos den som har diabetes, kan også mindre problemer som hard hud (kallositeter) og fortykkelser, utvikle seg videre til fotsår og føre til komplikasjoner. Men i de fleste tilfeller er det lett å forebygge alvorlige fotproblemer. Hvis du legger merke til tegn på diabetesrelaterte fotkomplikasjoner, er det best å bestille time hos lege snarest. 

Hvilken behandling du får, kommer an på hvor alvorlig problemet er. Hvis du har et sår, kan det være du må få behandling av en lege eller sårsykepleier på et sykehus, ta en del prøver og eventuelt få forskrevet antibiotika.

Diabetiske fotproblemer kan være alvorlige, men det er samtidig fullt mulig å forebygge dem. Følg anbefalingene i artikkelen, pass på å få føttene kontrollert minst én gang i året, og lær deg selv å gå over føttene daglig for å oppdage eventuelle tegn på komplikasjoner. Hvis du får fotsår, må du huske på at de kan leges fullstendig med riktig pleie.
 

DIA.NO.366-01-DEC2025