Lukk den

Hva leter du etter i dag?

Typ een willekeurig woord en druk op Enter

Hyperglykemi: symptomer og årsaker

hyper

Hvis du nylig har fått diagnosen diabetes, kan det være mange nye begreper å lære seg. 

Denne artikkelen handler om hyperglykemi, som er den medisinske termen for høye blodsukkernivåer. Etter å ha lest denne artikkelen vil du forhåpentligvis ha en bedre forståelse av hva hyperglykemi er, hva som forårsaker det og noen av de mulige komplikasjonene som det kan føre til.

Hva er hyperglykemi?

Hyperglykemi er betegnelsen på høyt innhold av glukose (sukker) i blodet. Det finnes en rekke årsaker til hyperglykemi, blant annet diabetes.

Glukosenivået i blodet reguleres av hormonet insulin, som utskilles av bukspyttkjertelen. Diabetes oppstår når blodsukkernivået er forhøyet fordi bukspyttkjertelen
enten ikke kan produsere noe insulin i det hele tatt eller ikke produserer nok insulin, eller at kroppen ikke kan bruke insulinet på en effektiv måte.

Hvis hyperglykemi forblir ubehandlet over lengre tid, kan det føre til en rekke komplikasjoner. Det positive er derimot at hvis man behandler diabetes ordentlig og unngår langvarige hyperglykemier, kan disse komplikasjonene forebygges eller utsettes. Mange som har diabetes har tilbakevendende kortvarige hyperglykemier. Hvis man har diabetes, bør man etterstrebe å holde blodsukkeret innenfor målverdiområdet og ha så få hyperglykemier, særlig langvarige, som mulig.

Avhengig av hvilke retningslinjer man leser, finnes det flere ulike måter å definere hyperglykemi på. 

Hva forårsaker hyperglykemi?

Det finnes en rekke ulike årsaker til hyperglykemi.

Ved type 1-diabetes angriper kroppens immunsystem de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Konsekvensen blir at det ikke produseres noe eller svært lite kroppseget insulin, noe som fører til en betydelig eller fullstendig insulinmangel. Mangelen på insulin innebærer at glukose ikke kan transporteres fra blodet til cellene (for å omdannes til energi), og glukosenivået i blodet stiger.

Ved type 2-diabetes skyldes hyperglykemi at kroppen ikke produserer nok insulin og har nedsatt evne til å reagere fullt ut på insulin (såkalt insulinresistens).

Det finnes en rekke andre tilstander og medisiner som også kan forårsake hyperglykemi, blant annet:

  • Skade på bukspyttkjertelen, f.eks. kronisk betennelse eller kreft i bukspyttkjertelen
  • Hormonelle forstyrrelser, f.eks. Cushings syndrom
  • Bruk av visse legemidler – f.eks. steroider
  • Alvorlig sykdom – enten postoperativt eller hos personer som er alvorlig syke
  • Svangerskapsdiabetes, som i første rekke skyldes redusert insulinfølsomhet
  • Total parenteral nutrition (TPN) og dekstroseinfusjon (der næringsstoffer føres inn i venene med et kateter)

Årsaker til hyperglykemi ved diabetes

Høyt blodsukker kan oppstå av flere ulike årsaker ved diabetes.

Hvis du har diabetes og regulerer blodsukkeret med insulininjeksjoner, kan du ha tatt for lite insulin. Det kan for eksempel skje hvis du glemmer å ta boulsdosen din (engangsdose insulin) i forbindelser med et måltid, eller hvis du har feilberegnet dosen din.

En annen årsak til hyperglykemi kan være endringer i matinntaket ditt. Dette kan skje hvis måltidene inneholder mer fett eller karbohydrater enn du trodde, eller hvis du spiste mer ved måltidet enn du hadde beregnet insulindosen for.

Hendelser i livet kan også påvirke blodsukkeret og diabetesbehandlingen, og i enkelte situasjoner øker risikoen for hyperglykemi. Stress, nervøsitet og sorg er for eksempel følelser som kan få blodsukkeret til å stige kraftig. 

Hyperglykemi kan også forekomme under intensiv anaerob trening hvis du har diabetes. Noen faktorer som kan øke risikoen for høyt blodsukker under trening, er at man har redusert insulindosen for mye for å unngå hypoglykemi (lavt blodsukker). Eller at man har spist for mye karbohydrater før, i løpet av og/eller etter treningen, men også den høyintensive «anaerobe» treningen i seg selv.

Risikofaktorer for hyperglykemi

Hyperglykemi er vanlig hos personer som har diabetes. I en studie rapporterte 61,9 % av personer med type 1- og type 2-diabetes at de hadde hatt minst én episode med postprandial hyperglykemi (hyperglykemi etter et måltid) i løpet av den siste uken].

Det finnes en rekke faktorer som kan øke risikoen for å bli rammet av hyperglykemi, blant annet:

  • Høy BMI (kroppsmasseindeks)
  • Arvelig type 2-diabetes
  • En bestemt etnisk opprinnelse 
  • Høyt blodtrykk
  • Høyt innhold av fett i blodet
  • Har hatt svangerskapsdiabetes 
  • Forekomst av polycystisk ovariesyndrom

Symptomer og tegn på hyperglykemi

hyper

Når blodsukkernivået bare er lett forhøyet, pleier man ikke kjenne noen tydelige symptomer. 

Symptomer på hyperglykemi (og diabetes) er blant annet:

  • Unormal tørste og munntørrhet
  • Hyppig vannlating, særlig om natten (inkludert sengevæting)
  • Energiløshet, tretthet og nedstemthet
  • Sterk sult
  • Tåkesyn
  • Plutselig vektreduksjon
  • Sår som ikke vil leges
  • Tilbakevendende infeksjoner, f.eks. urinveisinfeksjon

Tidlige tegn på hyperglykemi

Hvis du har diabetes, vil du helt klart oppdage hyperglykemi så tidlig som mulig. 

I en studie spurte man personer med diabetes hvordan de oppdaget at de hadde hyperglykemi. Hyperglykemi ble som oftest oppdaget gjennom en blodsukkerprøve. 

Den nest vanligste måten som studiedeltakerne oppdaget at de hadde  hyperglykemi på, var at de rett og slett «bare ikke følte seg bra». 

Deltakerne rapporterte også at de måtte tisse oftere enn vanlig, noe som er et viktig tegn.

Alvorlige symptomer på høyt blodsukker

De vanligste symptomene på alvorlig hyperglykemi er:

  • Tisser oftere enn vanlig (polyuri)
  • Drikker mer væske enn normalt (polydipsi)

Et ikke like merkbart symptom er uventet vektnedgang.

Hvis høyt blodsukker ikke blir behandlet, kan det føre til forverrede symptomer som kan kreve akutt behandling. Disse kan omfatte:

  • Sløvhet
  • Forandringer i din mentale tilstand
  • Symptomer fra nervesystemet

I virkelig alvorlige tilfeller kan den personen som opplever alvorlig hyperglykemi gå over i en komatøs tilstand. Det gjelder i første rekke personer med type 1-diabetes.

Komplikasjoner av hyperglykemi

Hvis hyperglykemi forblir ubehandlet, kan det føre til en rekke komplikasjoner – både på kort og lang sikt.

Hyperglykemisk hyperosmolært syndrom (HHS)

Hyperglykemisk hyperosmolært syndrom (HHS) klassifiseres som en diabetisk nødsituasjon. Tilstanden utvikles vanligvis gradvis i løpet av noen dager eller uker, og er mer vanlig hos voksne og eldre.

HHS er karakterisert av følgende faktorer:

  • Hyperglykemi – forhøyet blodsukker
  • Hyperosmolaritet – blodet er mer konsentrert enn normalt
  • Ingen acidose – blodet ditt er mindre surt enn vanlig
  • Forandringer i mental tilstand – forandringer i atferden din

Hvis du rammes av HHS, er du ofte svært uttørket. HHS behandles på sykehus under nøye overvåking, intravenøse væsker for å korrigere dehydrering og insulin for å senke blodsukkeret.

Diabetisk ketoacidose (DKA)

Diabetisk ketoacidose er en alvorlig tilstand som vanligvis forårsakes av reduserte insulinnivåer i blodet, redusert bruk av glukose og økt produksjon av glukose

De viktigste kjennetegnene på DKA er:

  • Hyperglykemi – høye blodsukkernivåer
  • Acidose – blodet er for surt
  • Ketose – forekomst av ketoner i blodet 

DKA kan utvikle seg ganske raskt, iblant på mindre enn 24 timer.

Symptomene på DKA omfatter vanligvis:

  • Kvalme og oppkast
  • Magesmerter
  • Tisser mer enn vanlig (polyuri)
  • Drikker mer enn vanlig (polydipsi)
  • Spiser mer enn vanlig (polyfagi)
  • Svakhetsfølelse
  • Hurtig, overfladisk pust

Enkelte personer kan være mindre årvåkne. Dette kan variere fra forvirring til koma, i svært alvorlige tilfeller.

DKA er en medisinsk nødsituasjon. Hvis du tror at du har DKA, må du oppsøke sykehus der du kan bli undersøkt og få behandling.

Hvis du har en svært tidlig eller mild DKA, kan du behandles på sykehus med væske som tas oralt, og deretter kan du reise hjem igjen. Det er imidlertid mer vanlig at du må legges inn på sykehus der behandlingen omfatter intravenøs væskeerstatning, insulindrypp og at saltbalansen i blodet gjenopprettes.

Ved alvorlig DKA kan det være nødvendig å legge personen inn på en intensivavdeling for behandling og overvåking.

Langsiktige komplikasjoner av hyperglykemi

Hvis hyperglykemi ikke blir behandlet, kan det høye blodsukkeret over lengre tid forårsake skader på flere ulike deler av kroppen – øyne, nyrer, nerver, hjerte og blodkar.

Skadene som kan oppstå som følge av hyperglykemi, angår

  • hjerte og blodkar, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt, karkrampe og andre sykdommer i blodkarene
  • øynene, noe som kan føre til nedsatt syn og blindhet på grunn av skader på de små blodkarene i øyet
  • nyrene, noe som kan føre til kronisk nyresykdom
  • nervene, med skader som fører til unormale sanseopplevelser via berøring samt nummenhet, vanligvis i føttene 

Denne listen kan virke skremmende, men helsevesenet kan hjelpe deg. Ved hjelp av regelmessige undersøkelser kan man oppdage eventuelle komplikasjoner i forbindelse med høyt blodsukker. Ved tegn til en komplikasjon vurderer en lege hvilke tiltak og behandlinger som er aktuelle for å forebygge eller behandle komplikasjonen.

En effektiv og formålsmessig håndtering av hyperglykemi kan redusere risikoen for å utvikle disse komplikasjonene og bidra til å forebygge dem.

Hyperglykemi, eller høyt blodsukker, kan forårsakes av en rekke ulike tilstander, blant annet diabetes. Hyperglykemi kan forårsake alvorlige komplikasjoner på kort sikt, blant annet diabetisk ketoacidose og hyperglykemisk hyperosmolær tilstand.

På lengre sikt kan hyperglykemi, hvis det ikke blir behandlet, føre til komplikasjoner som påvirker øyne, hjerte, nyrer, nerver og blodkar.

Hvis du bekymrer deg for eller har hyperglykemi, må du ikke nøle med å kontakte helsevesenet for å få svar på spørsmål eller hjelp til å håndtere blodsukkeret.
Hvis du vil vite hvordan man håndterer høyt blodsukker, deriblant hvordan man behandler hyperglykemi i en nødsituasjon, kan artikkelen vår om behandling av hyperglykemi være til hjelp.

DIA.NO.368-01-JAN2026

 

Kilder

  1. International Diabetes Federation (2017). IDF diabetes atlas (8th Ed).
  2. Mouri M, Badireddy, M. Hyperglycaemia. StatPearls. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2022 Jan. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK430900/
  3. Brod, M., et al. Understanding Post-Prandial Hyperglycemia in Patients with Type 1 and Type 2 Diabetes: A Web-based Survey in Germany, the UK, and USA. Diabetes Ther. 2016; 7: 335–348. doi: 10.1007/s13300-016-0175-x
  4. Lumb, A et al. Diabetes management for intense exercise, Current Opinion in Endocrinology, Diabetes and Obesity. 2009; 16(2):150-155. doi: 10.1097/MED.0b013e328328f449
  5. Dhatariya, K. Blood Ketones: Measurement, Interpretation, Limitations, and Utility in the Management of Diabetic Ketoacidosis. The review of diabetic studies. 2016;13(4):217-225. doi:10.1900/RDS.2016.13.217.
  6. Trachtenbarg, D. E. Diabetic Ketoacidosis. American Family Physician; 2005, 71(9): 1705-1714.

Om Making Diabetes Easier

Kunnskapsbank og informasjonskilde om diabetes, med fokus på å kunne bidra positivt til hverdagen med diabetes.

Our mission?

#Makingdiabeteseasier

Icon
Icon
Icon
Icon
x

Få den siste informasjonen om Hyperglykemi

Følg