Det kan jo alltid bli krøll, men for meg skjer det visst helst når jeg er på reise. Jeg har likevel lært av tidligere feil, og pleier å være nøye med å ta med reserveutstyr når jeg reiser av gårde, for sikkerhets skyld. Under Thanksgiving break i slutten av november 2025 fløy jeg og noen venner til Miami, der var vi i fem dager. Da jeg pakket til denne lille minituren, tok jeg derfor med meg to nye G7-sensorer og en blodsukkermåler (som jeg i prinsippet aldri behøver å bruke ellers), bare i tilfelle. Jeg har nemlig hatt en hel del problemer med sensorene siden jeg begynte å bruke G7-en.
Sensoren jeg hadde på meg, var omtrent halvveis inn i brukstiden, men allerede andre dagen begynte den å vise hypo-verdier, noe som ikke stemte med virkeligheten. Jeg valgte derfor å avslutte økten og sette på en ny sensor. Det gikk imidlertid ikke særlig bra …
Jeg satte på den første sensoren, sammenkoblet den, og oppvarmingstiden startet. Allerede etter ti minutter sluttet den å virke. Den viste sensorfeil og ba meg starte en ny. Jeg hadde da bare én sensor igjen. Jeg satte inn den andre, sammenkoblet den også, og oppvarmingen startet, men så skjedde nøyaktig det samme igjen. Etter omtrent ti minutter ga også denne sensoren opp.
Det føltes jo ikke noe særlig bra. Jeg hadde fire dager og fire netter igjen i Miami, uten sensor. Det er ikke noe jeg er vant til i det hele tatt. Jeg har jo iblant vært uten sensor noen timer i løpet av dagen, men jeg har hatt sensor hver natt i mange år nå, og jeg synes den er ekstra god å ha akkurat da.
Dessuten delte jeg rom med tre andre jenter, og jeg ville ikke lage for mye bråk om nettene for å holde rede på blodsukkeret. Jeg synes likevel at jeg løste det ganske greit. Det var nok ikke de mest perfekte blodsukkerdagene, men siden jeg virkelig hater å bli lav og var litt ekstra redd nå når jeg ikke hadde den samme kontrollen, lå jeg heller litt for høyt i stedet.
Om nettene valgte jeg faktisk å ikke sette på vekkerklokken, men jeg sjekket blodsukkeret hver gang jeg måtte opp å tisse, noe som skjer flere ganger per natt. Dette var selvsagt litt risikabelt, og det er ikke noe jeg ville anbefalt andre å gjøre, men siden jeg vet at jeg pleier å våkne likevel, valgte jeg den løsningen for å slippe høye lydalarmer.
Men problemene sluttet ikke der.
Den siste dagen, da jeg våknet om morgenen, sluttet blodsukkermåleren å virke. Eller ja, det var i alle fall det jeg trodde. Tallene «20 25» dukket opp, og siden måleren var ny for meg, hadde jeg ingen anelse om hva det betydde. Det så ut som en feilmelding, så jeg begynte å google, men jeg kunne ikke finne noe om disse tallene.
Denne morgenen måtte vi dessuten sjekke ut, så det var fullt opp med å pakke og komme seg av gårde. Kvelden før hadde vi vært ute på nattklubb og kommet hjem veldig sent. Jeg gikk å la meg rundt fire, hvis jeg husker riktig. Den siste blodsukkerverdien jeg tok da, var veldig høy, 22 mmol/l, så jeg tok en stor dose insulin før jeg sovnet.
Om morgenen begynte jeg å føle meg litt lav, men siden jeg ikke kunne måle blodsukkeret, var jeg ikke helt sikker. Da jeg var ferdig å pakke, valgte jeg å dra tidligere enn de andre for å gå til CVS Pharmacy i nærheten og kjøpe en ny måler. Det var jo ikke direkte billig, men jeg måtte kunne måle verdiene i løpet av dagen og hadde ikke noe annet valg akkurat da.
Jeg følte meg mer og mer lav, og var ganske sikker på at jeg faktisk var det, men i stedet for å ta dekstrose var jeg sta og ventet. Da jeg endelig fikk i gang den nye måleren, viste det seg at jeg hadde hatt rett. Blodsukkeret var lavt, og jeg fylte da på med raske karbohydrater.
Denne måleren viste imidlertid i mg/dl i stedet for mmol/l, men det hadde jeg vært borti tidligere under en reise til Mexico året før, da jeg også måtte kjøpe en ny måler. Så denne gangen visste jeg at jeg bare behøvde å dele verdien på 18 for å få den i «min» måleenhet.
En liten stund senere følte jeg meg mye bedre igjen. Jeg kom meg igjennom en dag til og deretter en natt på flyplassen, før vi kom hjem til college. Der kunne jeg endelig sette på en ny sensor igjen.
Det jeg virkelig innså i løpet av denne uken, var hvor mye enklere og mer fleksibelt livet blir med CGM, noe man kanskje ikke tenker over før det faktisk blir krøll. Det viste seg også at blodsukkermåleren jeg hadde hatt med meg, ikke var ødelagt en gang, den hadde bare nullstilt seg. Jeg vet fremdeles ikke helt hvorfor, men det hadde vært lett å fikse det hvis jeg bare hadde visst om det.
Men nå har jeg lært meg det til neste gang. Og forhåpentligvis trenger det ikke å skje igjen.
DIA.NO.379-01-FEB2026
